Mangeårig forvalter Martin Mølsæter er mest kjent for First Generator, fondet som både har vært blant de beste og verste norske fondene de siste årene.

Hans globale fond First Global Focus er ikke fullt så kjent. Men det lille fondet på under en milliard kroner har knust resten av markedet siden oppstart for drøye fem år siden.

De siste fem årene har Mølsæters globale aksjer gitt en årlig avkastning på rundt 16 prosent, betydelig mer enn markedet i samme periode. De siste tre årene er årlig avkastning på rundt 42 prosent, milevis foran indeks.

Mølsæter tror de gode tidene i energi og råvarer vil fortsette, og sitter på aksjer han tror kan mangedobles.

– Stort paradoks

Det har vært stor utvikling i fondsmarkedet de siste tiårene. En rekke nye fond er kommet til, og stadig flere sparer i fond.

I 2002 hadde nordmenn plassert nesten 47 milliarder kroner i aksjefond. Ved utgangen av 2022 var tallet økt til 256 milliarder kroner, ifølge Bernt S. Zakariassen, sjef i Verdipapirfondenes forening.

Mesteparten er plassert i aktivt forvaltede fond, der forvalteren forsøker å gi kundene bedre avkastning enn markedet, som regel mot å ta litt bedre betalt.

I DNs nye fondstjeneste kan du enkelt se hvilke fond som tar aller mest betalt, og hvilke som er rimeligst. Der kan du søke blant nesten 2000 forskjellige fond, se avkastning, hvilke områder og sektorer fondene er eksponert mot, og mye mer.

Begge Mølsæters fond er aktivt forvaltet. Hans globale fond hadde en trang fødsel, men krabbet opp og sprinter nå av gårde.

– Hvis du ser på risikoen som er tatt de siste to–tre årene, så har fondet systematisk svingt mindre enn verdensindeksen, sier Mølsæter, som gjør et poeng av at fondet har en beta på rundt 0,8.

En beta sier noe om hvordan aksjefond utvikler seg sammenlignet med børsindeksen. Hvis en aksje eller et fond har beta under 1 betyr det at det svinger mindre enn indeks. Forklaringen er ifølge Mølsæter at mange av aksjene han eier – som i stor grad er innen shipping, råvarer og energi – har gått fra et tiår med veldig lav lønnsomhet, mye gjeld og høy operasjonell og finansiell risiko til det motsatte.

Årsaken er at det er investert for lite i ny kapasitet, samtidig som etterspørselen har steget. Nå har prisene steget og gjeldsgraden til selskapene har falt.

– Jeg tror dette vil vedvare noen år. Det er et stort paradoks at det sikreste du kan eie de neste par årene, nettopp er den type aksjer man før anså som de mest risikable. Mye av det er innen råvarer, energi og transport av råvarer, sier han.

Trippeleffekt

Nå er porteføljen stappfull av shippingaksjer, olje- og energi, industri og europeiske banker. Mølsæter er snar med å trekke frem favorittene. Han nevner blant annet det amerikanske tørrlastrederiet Genco, med en flåte av skip som i gjennomsnitt er ti år gamle.

– Aksjen har en rabatt til bruktprisene på skip, og så handler bruktprisene samtidig på en kjemperabatt til nybyggsparitet (prisen for å bygge nytt skip, journ.anm.), sier forvalteren.

– Siden det allerede tar to og et halvt år å få tak i nybygg, kommer nybyggprisene også til å gå i været. Da får du trippeleffekt på Genco, sier Mølsæter, som mener aksjen kan dobles i verdi.

Fondets største posisjon er den kinesiske silisiumprodusenten Daqo. Silisium brukes til å lage halvledere, som igjen brukes til blant annet solceller og mikrobrikker. Mølsæter sier børsverdien til kinesiske Daqo er lik kontantbeholdningen, og at aksjen er priset tre til fire ganger så høyt i Kina som i USA.

– Daco kan åpenbart gå over 200 prosent. Da er den fortsatt ikke der datterselskapet i Kina er priset, sier han.

Blant oljeaksjene liker han Shell.

– De har en p/e på 6–7 gangen, og er superlønnsom. Det er på en oljepris som ligger 75–80 dollar, og jeg tror oljeprisen skal til 100 dollar i løpet av året. De handler til en historisk stor rabatt til amerikanske produsenter som Exxon, sier Mølsæter.

P/e står for price/earnings eller pris/fortjeneste på norsk. Det er et tall, på finanssjargong kalt multippel, som brukes når man skal verdsette et selskap. P/e måler prisen på aksjen i forhold til årsresultatet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.